“Norske soldater ut av Afghanistan – nei til angrepskrig”

Fredsinitiativet har laget sin 1 mai-løpis i år og vi håper at partier og organisasoner oppfordrer sine medlemer til å dele dem ut både elektronisk og på papir!

Last med Fredsinitiativets 1.mai-løpis

Afghanistan is under pressure to reduce its dependency on aid by developing an export-oriented agriculture and e xtracting its vast mineral resources. Can export-oriented agriculture be sustainable in Afghanistan? Is the country ready to reap the profits of its natural resources to the benefit of its people?

Registration: info@afghanistan.no

Part I Agriculture and mining: Engines for economic development?

09.00-09.10 Opening statement by Eric Ramirez-Ferrero, phd, acting secretary general, Norwegian Afghanistan Committee

09.10-09.40 Mineral resources in Afghanistan: Actors and resources, Arne Strand, phd, Deputy Director and Research Director at Chr. Michelsens Institute

09.40-10.00 Agriculture: Potential for economic development, Gry Synnevåg, phd, Head of Department of International Environmental and Development Studies, Noragric

10.00-10.30 Putting all of our blooms in one basket? Overcoming fledgling market access for saffron growers and entrepreneurs in Herat province, Jennifer McCarthy, phd, Programme Officer Afghanistan and Pakistan, CAFOD

10.30-10.45 Coffee break

10.45-11.00 Environmental impact of copper and gold extraction, Bernt Røsholt, geologist consultant

11.15-11.30 Lessons learned: China in Africa, Helene Bank, Welfare state

11.30-12.30 DEBATE: Is Afghanistan in a position to reap the profits of its natural resources to the benefit of its people? 
Panel: Arne Strand, Gry Synnevåg
Moderator: Helene Bank

12.30-13.15 LUNCH

Part II: Companies, Civil Society and the State

13.15-13.30 Lessons learned: Social movements in Latin America, Heidi Lundeberg, director, Latin America Groups

13.30-14.00 Transparency efforts in Afghanistan, Bashir Khan, National Coordinator, Head of Extractive Industries Transparency Initiative, Ministry of Finance, Afghanistan

14.00-14.30 The role and challenges of the Afghan government, Javed Noorani, Extractive Industries Monitoring Manager, Integrity Watch Afghanistan

14.30-15.00 The role and challenges of civil society, Eleanor Nichol, analyst, Global Witness

15.00-16.00 DEBATE: How can Norwegian goverment and civil society actors best support transparency and social justice initiatives in Afghanistan?
Panel: Javed Noorani, Bashir Khan, Eleanor Nichol, Geir Ytreland (Norad/Oil for development)
Moderator: Jane Vogt Evensen (Norwegian Church Aid)

Registration: info@afghanistan.no

The program may be subject to minor changes.

I Irak la invasjonen mye av landets fysiske og politiske infrastruktur i grus og satte grupper opp mot hverandre etter religiøse og etniske skillelinjer. Det ga vekstvilkår for ekstremistgrupper som al-Qaida, som ikke fantes i landet fra tidligere, og skapte en borgerkrigstilstand med utstrakt bruk av terror også mot sivile. Mangfoldige titusen irakere er drept. Enda flere har dødd en for tidlig død som følge av sammenbrudd i helsevesenet og vann- og elektrisitetsforsyning. I dag, når USA er blitt tvunget til å trekke sine kampsoldater ut av landet, er utsiktene for en fredelig og demokratisk oppbygging av landet fortsatt svært usikre.

Ti år etter invasjonen i Afghanistan, og etter tusenvis av drepte afghanere og et land lagt i ruiner, forhandler USA nå med Taliban. Heller enn å vente på at USA skal få på plass en avtale med Taliban som kan passe USAs nye geopolitiske strategi i regionen, krever Fredsinitiativet at alle norske soldater trekkes ut av Afghanistan snarest. Hvorfor skal Norge bidra til flere nye sivile afghaneres død, når det nå er bestemt å avslutte krigen?

Samtidig må den sivile støtten til det afghanske folket styrkes.

Vestens militære og politiske eliter ser ikke ut til å ha lært andre lekser av disse to feilslåtte krigene enn at krigspropagandaen må gjøres mer effektiv. Under angrepet på Libya sist vinter ble det norske folket fra begynnelsen av innbilt at krigens egentlige formål var beskyttelse av sivile, mens det virkelige målet for NATOs krigføring viste seg å være regimeskifte.

Resultatet av NATOs bombekrig er tusenvis, kanskje titusenvis av drepte sivile libyere. Det autoritære Qadhafiregimet er borte, men antallet politiske fanger under det nye regimet er like høyt og torturen i fengslene er omfattende og brutal. Statsmakta er erstattet av ulike militsgrupper som kjemper både med hverandre og med fortsatt qadhafilojale grupper om makta. Fredsinitiativet krever at Norge støtter opp om kravet om en internasjonal granskning av krigen i Libya som både har i mandat å kartlegge hvor mange sivile som ble drept av NATOs bomber, og granske i hvilken grad landene som deltok i bombinga, inkludert Norge, forbrøt seg mot den aktuelle FN-resolusjonen og mot FN-chartrets forbud mot angrepskrig.

I dag arbeider ledende land i Vesten for å få til et regimeskifte i Syria. Som i Libya, er det lidelsene til sivilbefolkningen i Syria som brukes til å legitimere en krig for regimeskifte. En krig som også her vil påføre den utsatte syriske sivilbefolkninga enda større lidelser enn den i dag blir utsatt for.

Assadregimet er et brutalt diktatur og Fredsinitiativet vil gi all sympati og støtte til demokratiske krefter i Syria som kjemper for å fjerne dette regimet. Men FN-chartret forbyr å intervenere militært i andre land for å løse konflikter. Verden utenfor kan bidra til å hindre konflikten i Syria til å utvikle seg mot full borgerkrig gjennom å legge press på alle parter om å komme til forhandlingsbordet, og for at regimet presses til å forplikte seg til å holde reelt demokratiske flerpartivalg med tilstedeværelse av internasjonale valgobservatører. Fredsinitiativet vil anstrenge seg for at Norge skal arbeide for en slik løsning i Syria og motarbeide forsøkene på å legitimere en militær intervensjon.

Det sterkeste arabiske presset for militær intervensjon i Syria kommer fra Saudi-Arabia og Qatar. Dette er eneveldige monarkier uten noen form for demokrati. De var de mest aktive støttespillere i den arabiske verden for NATOs bombekrig i Libya, samtidig som de støttet diktatorene i Tunisia og Egypt helt fram til det siste.

Styrker fra Saudi-Arabia marsjerte i fjor inn og slo ned demokratioppstanden i Bahrain. Når nå de folkelige protestene igjen flammer opp der, forholder også de vestlige støttespillerne til de eneveldige arabiske monarkenes seg fullstendig taust om knusinga av dette demokratiopprøret, og om at det fortsatt er saudi-arabiske soldater i landet. Fredsinitiativet krever at Norge bidrar til at situasjonen i Bahrain blir tatt opp i FN, med sikte på å få en resolusjon som krever at de saudiarabiske okkupasjonsstyrkene må trekkes ut av Bahrain umiddelbart.

Samtidig diskuterer vestlige politikere, sammen med Israel, mulighetene for et militært angrep på Iran. Folkerettsstridige angrep i form av målrettede attentater på iranske vitenskapsmenn er allerede i gang.

Fredsinitiativet er for et globalt forbud mot atomvåpen og mot at flere stater skal skaffe seg slike. Frykten for at Iran skal kunne bruke atomteknologi til å lage kjernefysiske våpen er reell, spesielt tatt i betraktning Israels atomvåpenarsenal. Men eventuelle iranske atomvåpenplaner kan ikke møtes effektivt verken med økonomiske sanksjoner eller krigstrusler. Slike tiltak bidrar til å styrke et i utgangspunktet upopulært autoritært regimes stilling i egen befolkning og gir ekstra argumenter til de som eventuelt mener at Iran vil være tryggere med atomvåpen. Fredsinitiativet krever derfor at Norge ikke slutter seg til USAs og EUs ensidige nye sanksjoner mot Iran. Norge må fordømme attentatene på iranske vitenskapsmenn og markere avstand til alle politiske krefter i USA, Israel og andre land som diskuterer mulighetene for en folkerettsstridig angrepskrig mot Iran. I stedet må Norge arbeide for at det iranske atomprogrammet adresseres gjennom en internasjonal fredskonferanse for hele Midtøsten, hvor også det israelske atomvåpenprogrammet tas opp.

Tilstede: Reza Rezaee, styret, Sveinung Holien, styret og Attac, Marielle Leraand, Rødt, Ghodrat Golizade og Manaf Ammar, Solidaritetsbevegelsen for Frihet og Demokrati i Iran, Adrian M Steinbø, Ungkommunistene i Norge, Mayo Bustos, NKP, Mari Røsjø, styret og RU, Seher Aydar, RU, Anna Tresse, SU, Reidun Wahl, EL&IT-forbundet, Ellisiv Rognlien, EL&IT-forbundet, Peter Linge Hessen, Oslo AUF, Didrik Andre Beck, Oslo AUF, Ragnhild Stav, styret og Changemaker, Kjersti Barsok, styret og NTL Sentralforvaltningen, Arnljot Ask, Rødt.

Terje Larsson, styret og EL&IT-forbundet, kom ved starten av sak 4.

Styreleder Reza Rezaee ønsket velkommen og foreslo Kjersti Barsok som møteleder og Arnljot Ask som referent. Enstemmig godkjent.

Kjersti Barsok tok så over møteledelsen

Sak 1: Konstituering

1. Innkallinga: godkjent
2. Saksliste: det framlagte forslaget godkjent:
   • Konstituering
   • Styrets beretning
   • Økonomi
   • Politiske uttalelser
   • Arbeidsplan 2012
   • Valg av styre
   • Valg av valgkomite

Sak 2: Styrets beretning

Reza la fram beretninga fra styret. Ingen kommentarer og beretninga ble tatt til orientering.

Før neste sak ble det tatt en presentasjonsrunde av de frammøtte.

Sak 3: Økonomi

Orientering ved Terje Larsson på grunnlag av framlagt regnskap for 2011. Bare noen få tusen kroner til disp ved årsskiftet 2011-12.

• kommentarer bl.a. omkring høye utgifter i forb. med 10-årsmarkeringen for Afghanistan-krigen (som konferansen på Håndverkeren).
• påpekt at flere organisasjoner ikke har betalt kontingenten sin.
• Arnljot meldte at det finnes rundt 4000 kr på innsamlingsbøsser pluss noe penger som er samlet inn av Hent soldatene hjem tidligere.

Regnskapet ble godkjent uten endringer.

Sveinung fra styret informerte om søknad av midler fra UD til informasjonsarbeid (hovedåposten 100 000 kroner til avis)

Sak 4: Politiske uttalelser

Det ble lagt fram et skriftlig forslag til uttalelse fra styret, med fokus på behovet for å forsvare FN- Chartrets forbud mot angrepskriger. Arnljot Ask, som hadde bistått styret i arbeidet med uttalelsen, redegjorde for hvordan uttalelsen var tenkt å brukes av styret.

Diverse kommentarer til endringer/forbedringer, bl.a. om:

• Understreke at FI gikk inn for fortsatt sivil hjelp til Afghanistan.
• Forkorte Libya- og Syria- avsnittene og begrense de til det som det er bred konsensus om i FI
• Generelt: omformulere deler som det ble påpekt var for sterkt preget av «venstreorienterte-retorikk»

Anna og Arnljot jobber videre med teksten og sender over til styret.

Sak 5: Handlingsplan for 2012

Ikke lagt fram skriftlig forslag til ny handlingsplan, men tok utgangspunkt i planen for 2011, som ble omdelt på møtet.

Anna Tresse la fram retningslinjer for hvordan følge opp planen i 2012, ved å fokusere skarpere på det som er særpreget til Fredsinitiativet: skape en opinion mot og mobilisere motstand mot angrepskriger, særskilt der som Norge trekkes inn i.
Flere av «kulepunktene» i 2011-planen går da ut, også fordi det er andre fredsorganisasjoner som jobber særskilt med dem. Fredsinitiativet vil da bidra på disse områdene ved å samarbeide med disse.

Anna la fram skisse til en handlingsplan rundt 3 hovedstolper:

1. Mot angrepskrig
   • dvs følge opp arbeidet med konflikter som Afghanistan, Irak, Iran og Syria
2. Fredsfremmende/forebyggende arbeid
   • som forsvar av FNs fredsfremmende rolle,
   • dialog/forhandlinger osv.

   Konkretisere dette feltet mer.

3. Organisasjonsbygging
   • mobilisering
   • alliansebygging (med ungdomspartier, fagbevegelse osv)
   • materiell ved skolestart og 1. mai arrangement
   • samarbeid med andre fredsorganisasjoner.

Vedtak: Det nye styret jobber videre med en handlingsplan ut i fra modellen til Anna og de innspilla hun skisserte i innledninga.

Sak 6: Valg av styre for perioden 2012-2013

Reidun Wahl la fram innstilling fra valgkomiteen.

• Reza R – leder
• Ellisiv Rognlien, El&IT
• Rolf Reikvam, SV
• Ragnhild stav, Changemaker
• Mari Røsjø, RU
• Sveinung holien, Attac
• Eira Lie jor, SU
• Kjersti Barsok, Uavh (NTL)
• Peter Linge Hessen, Oslo AUF
• Helge ryggvik, Rødt

En fra Fred og Demokrati og en fra Islamsk Råd

Innstillinga vedtatt enstemmig, Med Reza Rezaee som fortsatt leder, sammen med 9 styremedlemmer. Det ble videre gitt fullmakt til styret om å supplere med styremedlem fra Fred og Demokrati i Afghanistan og fra Islamsk Råd i Norge. Hvis en av disse ikke stiller, vil Solidaritetsbevegelsen for Frihet og Demokrati bli tilbudt styreplass.
Ungkommunistene i Norge ønsker ikke å sitte i styret i kommende periode.

Sak 7: Valg av ny valgkomite

Forslag reist på Reidun Wahl og Anna Tresse. Begge valgt enstemmig.
Videre vedtatt at Benjamin Larsen spørres som 3. medlem av komiteen. SU har ansvaret til å følge opp saken og ta kontakt med Benjamin.

Dersom han ikke kan, spørres Fredrik fra Ungkommunistene. Hvis 3. plassen fortsatt ikke blir besatt går Arnljot Ask inn på denne plassen.

Møtet slutt.

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har vært samlet til møte i Trondheim 14.-16. september 2011 og har vedtatt følgende uttalelse:

Den dype krisen Afghanistan befinner seg i, bør lede til selvransakelse og revurdering av Norges innsats i landet.

Målet for Norges engasjement i Afghanistan må være en rettferdig fred som ivaretar landets innbyggere. Med utgangspunkt i troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, vil Mellomkirkelig råd understreke Guds særlige omsorg for dem som lider. Vi er alle satt i en solidarisk relasjon til hverandre på tvers av menneskeskapte grenser. Hensynet til den afghanske sivilbefolkningen må derfor være det avgjørende i vurderingen av Norges sivile og militære engasjement i Afghanistan.

Mellomkirkelig råd registrerer med stor uro at tallet på sivile drap i Afghanistan øker, befolkningens lidelse fortsetter, og dype konflikter splitter landet. Store deler av Afghanistans innbyggere får ikke sine grunnleggende rettigheter ivaretatt. Tross forsøk på politiske samtaler er det den militære dynamikken som dominerer i landet. Etter mange år med krig og fattigdom er det få tegn til håp.

Derfor er det for det første avgjørende å styrke den humanitære bistanden og utviklingsarbeidet i Afghanistan. En rent militær strategi vil ikke kunne skape varig fred og rettferdighet. Satsing på utdanning, inntektssikring, matproduksjon, institusjonsbygging og kvinners deltakelse i samfunnslivet er helt nødvendig. Det er også viktig å støtte aktører som jobber for menneskerettigheter og sentre som beskytter kvinner og barn som utsettes for overgrep. Mellomkirkelig råd ber norske myndigheter fastholde et tydelig skille mellom militær innsats og det sivile og humanitære engasjementet. Mellomkirkelig råd ser med bekymring på den økte tendensen til militarisering av bistanden i Afghanistan.

Samtidig er det viktig at den sivile bistanden til Afghanistan faktisk bidrar til bygging av gode samfunnsordninger. Det trengs både mer kunnskap og en kritisk debatt om den sivile siden ved det norske engasjementet i Afghanistan.

For det andre er det nødvendig med politiske forhandlinger og brede og inkluderende samtaler med sikte på fred i Afghanistan. Det innebærer også politiske samtaler med Taliban. Mellomkirkelig råd mener dette er avgjørende for å bevare og videreføre fredsprosessen i landet. For fredens og forsoningens skyld må mange og ulike grupper i samfunnet inviteres inn i samtaler om landets fremtid, og det må arbeides med tillitskapende tiltak for å muliggjøre dette. Blant religiøse ledere og troende i landet bør det legges til rette for en fornyet teologisk samtale om menneskers grunnleggende rettigheter, krig, fred og forsoning.

For det tredje må norske myndigheter revurdere det militære engasjementet. Norge er en av mange militære aktører i Afghanistan, og har i kraft av å være en liten aktør begrenset innflytelse på den militære strategien. Men Norge er medansvarlig for helheten i de militære operasjoner vi er en del av. Dette innebærer et ansvar for at krigføringen utføres på en moralsk forsvarlig måte og ikke undergraver fredsprosessen, men derimot støtter opp om denne.

I lys av den fortsatt ustabile og konfliktfylte situasjonen i Afghanistan, synes den militære strategien som er valgt så langt, å være feilslått. I ettertid er det naturlig å stille spørsmål om bruken av militær makt var en adekvat respons på situasjonen som oppsto etter 11. september 2001. Det er nødvendig å trekke lærdom av de erfaringene man har gjort. Norges videre innsats i landet må baseres på en ærlig og åpen diskusjon om det norske militære engasjementets realpolitiske begrunnelse, intensjon og mål.

Solidariteten med dem som lider, utfordrer oss alle, både som kirke og samfunn, til selvransakelse og til å erkjenne vårt fortsatte medansvar for den aktuelle situasjonen i Afghanistan. Mellomkirkelig råd vil derfor oppfordre til og selv delta i, en åpen og kritisk debatt om det norske engasjementet i Afghanistan.

Trondheim, 15. september 2011

• Løpeseddel (pdf)
• Plakat (pdf)

I teorien er det internasjonale samfunnets innsats basert på begreper som FNs «integrated missions» og NATOs «comprehensive approach».

I praksis har NATO og FN kjempet for å finne sin rolle. NATO har hatt en bred tolkning av sitt mandat, som har vært å bringe sikkerhet. Dermed har de påtatt seg mange av de oppgavene FN tradisjonelt har gjort. På FNs side har det vært skepsis til for nært samarbeid med det militære.

Michael Harsch har nettopp fullført sin doktoravhandling om samarbeidet mellom FN og NATO ved Freie Universität i Berlin og er gjesteforsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Han vil ta for seg forholdet mellom FN og NATO i Afghanistan, og hvilken rolle de to organisasjonene spiller.

Innledningen vil holdes på engelsk. AiN slutter seg ikke nødvendigvis til de synspunktene som kommer fram.

Tid: Mandag 3. oktober, kl.19.00
Sted: Solidaritetshuset, Fredensborgveien 6, Oslo

Jakob Friis var historiker, journalist og politiker for Arbeiderpartiet, og blant annet grunnleggeren av tidsskriftet Orientering. I boka forteller han om hvordan faren for internasjonal krig bidro til å radikalisere ham. Fredsspørsmålet har vært viktig også for Per Maurseth, som var politisk aktiv i SF og SV. Maurseth valgte å gi avkall på honoraret mot at Res Publica donerer 5000 kroner til Fredsinitiativet.

Gratis inngang, men billetter må bestilles, eks via campdelta@fritt-ord.no Bare 511 plasser!

SEMINAR torsdag 6.oktober kl 1000-1230, på Saga Kino, sal 2.

Arrangører: Fritt Ord og Borgen Production AS

Om filmen og seminaret:

• Hva skjedde egentlig med Yasser al-Zahrani, den 22 år gamle Guantanamofangen som ble funnet død i sin celle om natten den 9 juni 2006. Ble han drept eller tok han selvmord? Hvorfor døde han? Hvem var han som person?

I filmen Døden i Camp Delta intervjuer den prisbelønte dokumentarfilmskaperen Erling Borgen den døde Guantanamofangens far og medfanger, for å prøve å lage et bilde av hvem han var, hvordan han havnet i fangeleiren og hva som egentlig var bakgrunnen for at han ble funnet død denne juninatten.

Filmen forteller også om den rystende torturen og mangelen på rettsvern som de 778 fangene ble utsatt for, av landet som påberoper seg å være en forkjemper for menneskerettigheter og human behandling av krigsfanger.

Erling Borgen er filmskaper, journalist og forfatter, og har laget 80 dokumentarfilmer om menneskerettigheter, kunst og kultur. En av dem er “Et lite stykke Norge”, som ble sensurert av NRK og i stedet vist på TV2.

Døden i Camp Delta er et av de mest omfattende filmprosjektene han har gjennomført, hvor han har brukt 4 år, gjort intervjuer i 7 land og fått svært sentrale personer i tale. Distribusjonsselskapet kaller det “den beste filmen som har blitt laget om Guantanamo”.

Fire løslatte Guantanamofanger vil komme til premieren på Saga Kino. De har tilsammen sittet over 20 år på Guantanamo. Talal al-Zahrani, faren til den døde Guantanamofangen vil komme fra Saudi Arabia. Han har gått til rettsak mot USAs tidligere forsvarsminister, Donald Rumsfeld.

Flere av Guantanamofangenes advokater vil også være tilstede. Alle disse vil delta på Guantanamoseminaret den 6. oktober.

Vika Kino (Sal 4) Ruseløkkvn. 14 (v. Konserthuset) i Oslo. Tirsdag 21. juni, kl. 1800.

“Reunion – ti år etter krigen” bygger på regissør Jon Haukelands tidligere dokumentar “Før
bombene falt” fra 1999, om en gruppe serbiske og albanske studenter fra Kosovo som møttes
på et dialogseminar rett før krigen. Ti dager etter møtet startet NATO bombingen av Kosovo
og Serbia, og deltakerne forsvant i krigens kaos.

Ti år senere møtes de igjen, og for første gang får de se filmen om seg selv. Dette utløser en
psykologisk prosess hos både vinnerne og taperne av krigen. Splittelsen blir enda større når
konfliktene kommer på bordet, men gjensynet med fortiden gjør at deltagerne for første gang
opplever å ha noe til felles med fienden. Når møtet går mot slutten utløser dette et
overraskende vendepunkt. Filmen skildrer også Steinar Bryn fra Nansen Fredssenter og hans
bruk av dialog i forsoningsarbeid.

Etter visningen blir det debatt, der fokuset rettes mot norsk intervensjonspolitikk fra
bombingen av Tidligere Jugoslavia i 1999 og frem til angrepet på Libya våren 2011.
Formålet med debatten er å belyse konsekvensene av bombing som militært virkemiddel,
samt diskutere ulike gjenoppbyggende tiltak i postkonfliktsamfunn. Med fokus på dialog og
gjenforeningsprosesser, vil vi diskutere fremtidige utfordringer med sivil gjenoppbygging og
rekonstruksjon etter væpnet konflikt. Vi ønsker også innspill i debatten som fokuserer på
mellomliggende alternativer som ikke utelukkende handler om å bombe eller ikke bombe,
med vekt på løsningsorienterte forhandlingsfunderte og politiske forslag til å løse liknende
situasjoner. Panelet vil bestå av Alexander Harang fra Norges Fredslag, Helge Lurås fra NUPI
og Hanna Wernø fra Changemaker med styreleder i Norges Fredsråd Erik Strøm som
ordstyrer.

For mer informasjon se filmens hjemmeside: http://mop.no/reunion/ eller
http://norgesfredsrad.no/

Billetter kjøpes her: http://www.oslokino.no/kinoprogram/index.jsp?movieid=FOP20110592