Fredsinitiativet

Ny norsk politikk i Afghanistan

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har vært samlet til møte i Trondheim 14.-16. september 2011 og har vedtatt følgende uttalelse:

Den dype krisen Afghanistan befinner seg i, bør lede til selvransakelse og revurdering av Norges innsats i landet.

Målet for Norges engasjement i Afghanistan må være en rettferdig fred som ivaretar landets innbyggere. Med utgangspunkt i troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, vil Mellomkirkelig råd understreke Guds særlige omsorg for dem som lider. Vi er alle satt i en solidarisk relasjon til hverandre på tvers av menneskeskapte grenser. Hensynet til den afghanske sivilbefolkningen må derfor være det avgjørende i vurderingen av Norges sivile og militære engasjement i Afghanistan.

Mellomkirkelig råd registrerer med stor uro at tallet på sivile drap i Afghanistan øker, befolkningens lidelse fortsetter, og dype konflikter splitter landet. Store deler av Afghanistans innbyggere får ikke sine grunnleggende rettigheter ivaretatt. Tross forsøk på politiske samtaler er det den militære dynamikken som dominerer i landet. Etter mange år med krig og fattigdom er det få tegn til håp.

Derfor er det for det første avgjørende å styrke den humanitære bistanden og utviklingsarbeidet i Afghanistan. En rent militær strategi vil ikke kunne skape varig fred og rettferdighet. Satsing på utdanning, inntektssikring, matproduksjon, institusjonsbygging og kvinners deltakelse i samfunnslivet er helt nødvendig. Det er også viktig å støtte aktører som jobber for menneskerettigheter og sentre som beskytter kvinner og barn som utsettes for overgrep. Mellomkirkelig råd ber norske myndigheter fastholde et tydelig skille mellom militær innsats og det sivile og humanitære engasjementet. Mellomkirkelig råd ser med bekymring på den økte tendensen til militarisering av bistanden i Afghanistan.

Samtidig er det viktig at den sivile bistanden til Afghanistan faktisk bidrar til bygging av gode samfunnsordninger. Det trengs både mer kunnskap og en kritisk debatt om den sivile siden ved det norske engasjementet i Afghanistan.

For det andre er det nødvendig med politiske forhandlinger og brede og inkluderende samtaler med sikte på fred i Afghanistan. Det innebærer også politiske samtaler med Taliban. Mellomkirkelig råd mener dette er avgjørende for å bevare og videreføre fredsprosessen i landet. For fredens og forsoningens skyld må mange og ulike grupper i samfunnet inviteres inn i samtaler om landets fremtid, og det må arbeides med tillitskapende tiltak for å muliggjøre dette. Blant religiøse ledere og troende i landet bør det legges til rette for en fornyet teologisk samtale om menneskers grunnleggende rettigheter, krig, fred og forsoning.

For det tredje må norske myndigheter revurdere det militære engasjementet. Norge er en av mange militære aktører i Afghanistan, og har i kraft av å være en liten aktør begrenset innflytelse på den militære strategien. Men Norge er medansvarlig for helheten i de militære operasjoner vi er en del av. Dette innebærer et ansvar for at krigføringen utføres på en moralsk forsvarlig måte og ikke undergraver fredsprosessen, men derimot støtter opp om denne.

I lys av den fortsatt ustabile og konfliktfylte situasjonen i Afghanistan, synes den militære strategien som er valgt så langt, å være feilslått. I ettertid er det naturlig å stille spørsmål om bruken av militær makt var en adekvat respons på situasjonen som oppsto etter 11. september 2001. Det er nødvendig å trekke lærdom av de erfaringene man har gjort. Norges videre innsats i landet må baseres på en ærlig og åpen diskusjon om det norske militære engasjementets realpolitiske begrunnelse, intensjon og mål.

Solidariteten med dem som lider, utfordrer oss alle, både som kirke og samfunn, til selvransakelse og til å erkjenne vårt fortsatte medansvar for den aktuelle situasjonen i Afghanistan. Mellomkirkelig råd vil derfor oppfordre til og selv delta i, en åpen og kritisk debatt om det norske engasjementet i Afghanistan.

Trondheim, 15. september 2011

• Løpeseddel (pdf)
• Plakat (pdf)

Siden krigen i Afghanistan begynte for ti år siden, har FN og NATO hatt ledelsen for det internasjonale samfunnets engasjement i landet.

I teorien er det internasjonale samfunnets innsats basert på begreper som FNs «integrated missions» og NATOs «comprehensive approach».

I praksis har NATO og FN kjempet for å finne sin rolle. NATO har hatt en bred tolkning av sitt mandat, som har vært å bringe sikkerhet. Dermed har de påtatt seg mange av de oppgavene FN tradisjonelt har gjort. På FNs side har det vært skepsis til for nært samarbeid med det militære.

Michael Harsch har nettopp fullført sin doktoravhandling om samarbeidet mellom FN og NATO ved Freie Universität i Berlin og er gjesteforsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Han vil ta for seg forholdet mellom FN og NATO i Afghanistan, og hvilken rolle de to organisasjonene spiller.

Innledningen vil holdes på engelsk. AiN slutter seg ikke nødvendigvis til de synspunktene som kommer fram.

Tid: Mandag 3. oktober, kl.19.00
Sted: Solidaritetshuset, Fredensborgveien 6, Oslo

Historiker Per Maurseth skrev i vår etterordet til Res Publicas utgivelse av Jakob Friis’ bok Bevegelsen og målet. Mitt liv i arbeiderbevegelsen.

Jakob Friis var historiker, journalist og politiker for Arbeiderpartiet, og blant annet grunnleggeren av tidsskriftet Orientering. I boka forteller han om hvordan faren for internasjonal krig bidro til å radikalisere ham. Fredsspørsmålet har vært viktig også for Per Maurseth, som var politisk aktiv i SF og SV. Maurseth valgte å gi avkall på honoraret mot at Res Publica donerer 5000 kroner til Fredsinitiativet.

Verdenspremiere på dokumentarfilmen “Døden i Camp Delta” av Erling Borgen onsdag 5.oktober kl 1800 på Saga Kino.

Gratis inngang, men billetter må bestilles, eks via campdelta@fritt-ord.no Bare 511 plasser!

SEMINAR torsdag 6.oktober kl 1000-1230, på Saga Kino, sal 2.

Arrangører: Fritt Ord og Borgen Production AS

Om filmen og seminaret:

• Hva skjedde egentlig med Yasser al-Zahrani, den 22 år gamle Guantanamofangen som ble funnet død i sin celle om natten den 9 juni 2006. Ble han drept eller tok han selvmord? Hvorfor døde han? Hvem var han som person?

I filmen Døden i Camp Delta intervjuer den prisbelønte dokumentarfilmskaperen Erling Borgen den døde Guantanamofangens far og medfanger, for å prøve å lage et bilde av hvem han var, hvordan han havnet i fangeleiren og hva som egentlig var bakgrunnen for at han ble funnet død denne juninatten.

Filmen forteller også om den rystende torturen og mangelen på rettsvern som de 778 fangene ble utsatt for, av landet som påberoper seg å være en forkjemper for menneskerettigheter og human behandling av krigsfanger.

Erling Borgen er filmskaper, journalist og forfatter, og har laget 80 dokumentarfilmer om menneskerettigheter, kunst og kultur. En av dem er “Et lite stykke Norge”, som ble sensurert av NRK og i stedet vist på TV2.

Døden i Camp Delta er et av de mest omfattende filmprosjektene han har gjennomført, hvor han har brukt 4 år, gjort intervjuer i 7 land og fått svært sentrale personer i tale. Distribusjonsselskapet kaller det “den beste filmen som har blitt laget om Guantanamo”.

Fire løslatte Guantanamofanger vil komme til premieren på Saga Kino. De har tilsammen sittet over 20 år på Guantanamo. Talal al-Zahrani, faren til den døde Guantanamofangen vil komme fra Saudi Arabia. Han har gått til rettsak mot USAs tidligere forsvarsminister, Donald Rumsfeld.

Flere av Guantanamofangenes advokater vil også være tilstede. Alle disse vil delta på Guantanamoseminaret den 6. oktober.

Norges Fredsråd og Fredsinitiativet inviterer til visning av dokumentarfilm
med påfølgende debatt om intervensjonspolitikk.

Vika Kino (Sal 4) Ruseløkkvn. 14 (v. Konserthuset) i Oslo. Tirsdag 21. juni, kl. 1800.

“Reunion – ti år etter krigen” bygger på regissør Jon Haukelands tidligere dokumentar “Før
bombene falt” fra 1999, om en gruppe serbiske og albanske studenter fra Kosovo som møttes
på et dialogseminar rett før krigen. Ti dager etter møtet startet NATO bombingen av Kosovo
og Serbia, og deltakerne forsvant i krigens kaos.

Ti år senere møtes de igjen, og for første gang får de se filmen om seg selv. Dette utløser en
psykologisk prosess hos både vinnerne og taperne av krigen. Splittelsen blir enda større når
konfliktene kommer på bordet, men gjensynet med fortiden gjør at deltagerne for første gang
opplever å ha noe til felles med fienden. Når møtet går mot slutten utløser dette et
overraskende vendepunkt. Filmen skildrer også Steinar Bryn fra Nansen Fredssenter og hans
bruk av dialog i forsoningsarbeid.

Etter visningen blir det debatt, der fokuset rettes mot norsk intervensjonspolitikk fra
bombingen av Tidligere Jugoslavia i 1999 og frem til angrepet på Libya våren 2011.
Formålet med debatten er å belyse konsekvensene av bombing som militært virkemiddel,
samt diskutere ulike gjenoppbyggende tiltak i postkonfliktsamfunn. Med fokus på dialog og
gjenforeningsprosesser, vil vi diskutere fremtidige utfordringer med sivil gjenoppbygging og
rekonstruksjon etter væpnet konflikt. Vi ønsker også innspill i debatten som fokuserer på
mellomliggende alternativer som ikke utelukkende handler om å bombe eller ikke bombe,
med vekt på løsningsorienterte forhandlingsfunderte og politiske forslag til å løse liknende
situasjoner. Panelet vil bestå av Alexander Harang fra Norges Fredslag, Helge Lurås fra NUPI
og Hanna Wernø fra Changemaker med styreleder i Norges Fredsråd Erik Strøm som
ordstyrer.

For mer informasjon se filmens hjemmeside: http://mop.no/reunion/ eller
http://norgesfredsrad.no/

Billetter kjøpes her: http://www.oslokino.no/kinoprogram/index.jsp?movieid=FOP20110592

• Stans bombingen av Libya
• Norske kampfly hjem!
• Våpenhvile og forhandlinger!

Markering for å få Norge til å trekke seg ut av krigen i Libya og bidra til våpenhvile og forhandlingsløsning i tråd med FN-resolusjonens pålegg.

Eidsvolls plass, tirsdag 14. juni kl. 16:30.

Appeller:

• Hallgeir langeland (SV, med forbehold)
• Svein Mortensen (LO i Oslo)
• Hedda Langemyr (Norges Fredsråd)
• Anna Tresse (Sosialistisk Ungdom)
• Alexander Harang (Norges Fredslag)
• Marte Teigen (Rød Ungdom)

Musikalsk innslag ved Aladin Abbas

Konfransier:

• Reza Rezaee, leder i Fredsinitiativet

Initiativtakere:

• Norges Fredslag
• Fredsinitiativet
• Norges Fredsråd

NATOs krig rammer sivilbefolkningen og tramper på FN

Norge har nå i snart 3 måneder vært med på at NATO bomber FN-resolusjonens pålegg om å få til våpenhvile og forhandlinger i Libya sønder og sammen. Afrikaunionens første forsøk på å følge opp punkt 1 i FN-resolusjonen, om våpenhvile og forhandlinger, ble bombet i stykker 19.mars, da deres fly til Tripoli og Benghazi for å starte opp forhandlinger måtte innstilles som følge av at USA starta sitt bombardement av Tripoli. FNs generalsekretær Ban Ki-moon sitt forsøk på å følge opp punkt 2 i resolusjonen, da han 11.mai fikk Libyas statsminister til å godta et forhandlingsutspill på vegne av Gadaffiregjeringen, ble bryskt oversett av NATO og Benghazi. Det samme ble Afrikaunionens andre forsøk på å få i stand forhandlinger, da Sør Afrikas Jacob Zuma besøkte Tripoli 30.mai.

Fullmakten som er gitt i punkt 4 i resolusjonen, «med alle nødvendige midler», var reservert beskyttelse av sivilbefolkningen. Den hjemler ikke krig for å få til et regimeskifte som er det som krigsalliansen i virkeligheten bomber og vurderer å sette inn bakkestyrker for. NATO tramper på FN og FNs generalsekretær.

Sivilbefolkningen er nå blitt et offer for den krigen som det ble sagt skulle beskytte dem. Både gjennom at folk blir drept av bomber og ved at borgerkrigen forlenges med en forverring av den humanitære situasjonen og fordriving av befolkningen. En million libyere er drevet på flukt, flere hundre tusen til nabolanda, mens hundrevis drukner i Middelhavet på flukt til Europa.

Demonstrasjonen 14.juni foran Stortinget er et forsøk på å få norske myndigheter til å trekke Norge ut av krigen, når de nå skal bestemme hva Norge skal gjøre etter 24.juni. Våre krav er at kampflya hentes hjem og at Norge må støtte opp under FNs og Afrikaunionens forsøk på å få til våpenhvile og forhandlinger for demokratiske reformer i Libya.

Norge må også bidra med humanitært arbeid til den hardt rammede sivilbefolkningen, inkludert det å ta i mot langt flere flyktninger.

Fredsinitiativet og Norges Fredsråd inviterer til debatt om krigen i Libya og Norges deltakelse

Bare to måneder etter at FN-resolusjonen ble vedtatt, har denne krigen utviklet seg til en folkerettslig og Humanitær skandale. Dette har skapt flere spørsmål vedrørende årsakene til intervensjonen, og hvordan grunnlaget for FN-mandatet, det å beskytte sivilbefolkningen, blir ivaretatt. Var hovedmålet virkelig å forsvare sivile mot despoten Gadaffi? Eller er det interessene til noen vestlige land, som Frankrike og Italia, som styrer denne operasjonen? Er Norge da med på å styrke eller utvanne mandatet med sine bombetokter? Hvorfor lytter ikke Norge til kravet fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon, om umiddelbar våpenhvile? Regjeringen har bestemt seg for å stå ut den fastsatte tre måneders perioden, men vi kan sørge for at det ikke blir vedtatt en ny runde!

Program

Innledning ved Cecilie Hellstveit, forsker ved UiO. Situasjonen og det folkerettslige perspektiv. Diskusjon Hva må gjøres? Hvordan skape en motvekt til norsk krigspolitikk? Hva kan fredsbevegelsen, fagbevegelsen og fredsaktivister i politiske parti gjøre?

• Roy Pedersen, leder i LO-Oslo
• Arnljot Ask, internasjonalt ansvarlig i Rødt
• Rolf Reikvam, styreleder i Fredsinitiativet
• Vegard Wennesland, nestleder i AUF Oslo
• Trine Eklund, Bestemødre For Fred
• Gjermund Skaar, SVs Internasjonalt utvalg

Åpent møte tirsdag 31. mai, 2. etasje på Asylet, Grønland 28 kl. 18.30

For mer info ta kontakt med Reza Rezaee, leder for Fredsinitiativet

Følg med på Fredsmarsj 2011.

Fredsinitiativet med flere har en demonstrasjon foran Stortinget onsdag 30.mars kl 16.30 med parolene:

• Stans bombingen av Libya!
• Våpenhvile og forhandlinger!
• Ingen norsk deltakelse i borgerkrigen!

Appeller ved:

• Gunnar Garbo, tidligere leder i Venstre
• Svein Mortensen, leder i internasjonalt utvalg LO Oslo
• Anna Tresse, internasjonalt ansvarlig i SU
• Turid Thomassen, leder i Rødt.

Vi mener det nå er påkrevet å ta alvorlig det som ledd 2 i FN-resolusjon 1973 sier: at FNs generalsekretær skal sende representant til Libya for å prøve å få i stand forhandlinger og en politisk løsning som også inneholder politiske reformer i Libya. Resolusjon utfordrer også Afrikaunionen til å ta ligenede initiativ, noe den allerede gjorde gjennom møtet i Addis Abeba sist fredag, hvor også Norge deltok.

Det er nå avgjørende for å unngå en fortsatt borgerkrig, med alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen, at våpenhvile og forhandlinger finner sted. Norge kan ikke lengre delta som militær støttetropp for den ene siden i borgerkrigen.

For ytterligere kommentarer: Reza Rezaee (tlf 92615542)